Behovet for investering og utbygging er stort, blant annet innen vannkraftsektoren.Denne artikkelen er ment å belyse muligheter og utfordringer for norske bedrifter som er interessert i det tyrkiske energimarkedet.
Bakgrunn - økonomisk utvikling i Tyrkia
Ifølge en talsmann for Verdensbanken er Tyrkia et land som har lagt finanskrisen bak seg. Markedet for landets over 70 millioner innbyggere, 30 % av dem under 15 år, er i vekst. I det internasjonale energibyråets (International Energy Agency – IEA) 2009-rapport om energipolitikk i Tyrkia blir det spådd at landet sannsynligvis vil oppleve den raskeste veksten i energietterspørsel blant organisasjonens medlemsland i en middels til lang tidshorisont. Ifølge OECD hadde Tyrkia, sammen med Kina, den raskest voksende økonomien i G20 med en vekst på 10.3 % i andre kvartal i år. Ifølge prognoser fra både OECD, IMF og Eurostat peker vekstkurvene for Tyrkisk økonomi oppover også i året som kommer.
Tatt den store, voksende middelklassen og det per i dag relativt moderate energiforbruket i Tyrkia i betraktning, understøtter disse trendene IEAs analyse. Energi er en stor utfordring i dette bildet. I dag baseres 70 % av landets primære energiforbruk på import, og dette vil Tyrkia gjøre noe med. Tyrkia vil ha et stort behov for å bygge ut ny kraftproduksjon i årene som kommer, noe som også åpner opp for muligheter for norske aktører. Myndighetenes mål er å være selvforsynt med kraft alt innen 2023. Dette er et veldig ambisiøst mål, som det nok kan bli problemer med å nå. Å skape et godt investeringsklima for private aktører er uansett blant tyrkiske myndigheters hovedstrategier for å sikre energiforsyningen fremover.
Voksende energietterspørsel medfører naturlig nok utfordringer for forsyningssikkerheten. I sin strategiske plan for 2010-2014 beskriver departementet for energi og naturressurser dette som det første av fem ”strategiske tema”, hvorunder fem av planens totalt ti mål tilfaller. Diversifisering av ressurser, samt prioritering av egne (deriblant fossile) og fornybare ressurser, økt energieffektivitet og markedsåpning skisseres som viktige steg for å bedre forsyningssikkerheten. Prosessen med privatisering og liberalisering av energisektoren fremheves som en av hovedstrategiene for å møte den økende etterspørselen etter energi.
Vannkraftpotensialet og norske aktører i Tyrkia
Ifølge strategiplanen for 2010-2014 skal 30 % av elektrisiteten i Tyrkia produseres fra fornybare kilder innen utgangen av 2023. Ifølge tall fra IEA sto vannkraft for 19 % av den totale elektrisitetsforsyningen på 194 TWh i 2009. Per i dag er vannkraft den eneste fornybare energikilden som utgjør en betydelig andel av produksjonen. Potensialet for både sol- og vindkraft er stort, men mangelfulle insentivordninger har foreløpig holdt utbyggingen tilbake.
Teknisk utnyttbar vannkraft er estimert av tyrkiske myndigheter til 216 TWh, hvorav 140 TWh anses som økonomisk utnyttbar. Dette utgjør fire ganger produksjonen fra vannkraft i 2009, og skal etter planen bygges ut for å møte målet om 30 % fornybar innen 2023. Vannkraftverk tilsvarende en samlet kapasitet på 5000 MW er alt planlagt og under utbygging. Grovt regnet tilsvarer dette en produksjon på 40 TWh årlig. Altså mangler fortsatt 100 TWh i forhold til energimyndighetenes planer. Med andre ord er både potensial og behov for nye investeringer innen vannkraftsektoren i Tyrkia enormt. Her åpner det seg store muligheter for private – også norske – aktører i tiden fremover.
Norge er allerede representert i det tyrkiske energimarkedet gjennom Statkrafts oppkjøp av Yesil Enerji i 2009, med en potensiell total produksjonskapasitet på 550 MW (1,8 TWh årlig) dersom alle de fem planlagte vannkraftanleggene realiseres. Den offisielle åpningen av det første av disse kraftverkene er lagt til oktober i år. Dette er altså i tråd med tyrkiske myndigheters prioriteringer der privat utbygging av innenlands, fornybare energikilder vektlegges.
Lovverk for å stimulere utbygging
For å stimulere til økt utbygging av fornybar energi har Tyrkia en insentivordning basert på feed-in tariffer. Tariffen fastsettes årlig av reguleringsmyndighetene for energimarkedet (Energy Market Regulatory Authority - EPDK) basert på gjennomsnittlig engrospris fra foregående år. Denne er begrenset ned til 5 eurocent og opp til 5,5 eurocent, og ligger for 2010 på 0,1332 TRL/kWh. I november 2008 foreslo regjeringen en endring av Fornybar Energiloven fra 2005 der differensierte tariffer for ulike fornybare energikilder ville inngå. Det anses som sannsynlig at dette vil gå gjennom i parlamentet, men det er uvisst når endringen vil tre i kraft. Per i dag er også store vannkraftanlegg berettiget støtte. Andre insentivmekanismer er kjøpsforpliktelser for forhandlere, prioritert tilknytning til elektrisitetsnettet og reduserte lisensavgifter etc. Det forventes endringer i støttemekanismene i tiden fremover, men det ser ut til å være en tungrodd politisk prosess.
Privatisering underveis
I sin strategiske plan ”Electricity Energy Market and Supply Security Strategy Paper” av mai 2009 legger departementet for energi og naturressurser opp det videre løpet for liberalisering og omstrukturering i elektrisitetsmarkedet. En hovedmålsetting er her å skape et godt investeringsklima og tiltrekke seg flere private aktører innen både generering, salg, og distribusjon av elektrisitet. Prosessen for å bygge opp et konkurransedyktig og kostnadsbasert elektrisitetsmarked ble for alvor påbegynt i 2001 med implementering av loven ”Electricity Market Law”. Det tidligere vertikalt integrerte og statlig eide energiselskapet TEAS ble med dette delt opp i tre selskaper med ansvar for ulike deler av verdikjeden (unbundling). Neste steg er en videre oppdeling og privatisering av disse statlig eide selskapene, en prosess som fortsatt pågår. Da distribusjonsnettet i fire provinser (deriblant den europeiske delen av Istanbul og havnebyen Izmir) ble kjøpt opp etter anbud i august i år førte det til rekordhøye inntekter til den tyrkiske statskassen. Avisen Milliyet beskrev oppkjøpet som den tredje største privatiseringen i Tyrkias historie.
Regjeringens målsetting er å fullføre privatisering av alle de regionale distribusjonsselskapene innen utgangen av 2010. Etter planen skal elektrisitetsmarkedet for sluttbrukere også være liberalisert innen utgangen av 2015. Foreløpig er det kun storkunder som fritt kan velge sin elektrisitetsleverandør. Den nedre forbruksgrensen fastsettes årlig av EPDK og var på 480 MWh per kunde i 2009. Dette utgjorde da omtent 50 % av det totale elektrisitetsforbruket i Tyrkia.
Utfordringer for utenlandske investorer
Generelt kan det sies at å investere i Tyrkia forutsetter at man forbereder seg grundig og at man sjekker underveis hva som er korrekte opplysninger og hvem det kan være hensiktsmessig å samarbeide med. Det er potensielt mange gode forretningspartnere i Tyrkia og som utenlandsk selskap bør man som hovedregel satse på samarbeide med et tyrkisk selskap. Tyrkisk lovgivning kan være komplisert og det gjelder å være våken og gjøre sine undersøkelser i forhold til de avtaler som tilbys. Noen midler i prosjektet bør nok helst avsettes til advokatutgifter for å få hjelp til disse gjennomgangene.
Dette er ment som gode råd for investeringslystne norske bedrifter. Om en titter over den byråkratiske barrieren vil en raskt få øye på et stort potensial i et sultent energimarked. Markedet i Tyrkia innenfor energisektoren bør kunne skape muligheter for norske selskaper i tiden fremover.